Olavskirken blir kollegiatkirke

Håkons sønnesønn, Håkon IV Magnusson gjorde siden Olavskirken til  en av de fire kongelige kollegiatkirkene i Norge. En kollegiatkirke var et sted der kongen kunne utdanne sine egne kongetro prester og rådgivere. De andre kollegiatkirkene lå i Oslo, Bergen og Tønsberg. I dag er Olavskirken på Avaldsnes den eneste kollegiatkirken som fremdeles står.    

Olavskirken bygget på hedensk kultsted                    

Olavskirken skal være bygget på et hedensk kultsted med fem kjempesteiner. I dag står bare den 7,2m høye bautaen "Jomfru Marias Synål" på sin opprinnelige plass. Navnet kommer av runeinnskriften: "Mikjall Mariu Næstr".  (Erkeengelen Mikael nest etter Maria i rang).

Sagnet forteller at dommedag kommer når denne bautasteinen rører kirkeveggen, derfor har avaldsnesprestene i ly av nattemørket hogget biter av toppen og slik har de reddet verden fra undergang.

Også Håkon Håkonson hadde respekt for denne steinen: Kirkeveggen ble nemlig skrådd for å hindre kontakt med bautaen.

Olavskirken som pilegrimskirke

Under Håkon Håkonsons kroning, ville biskopene at kongen skulle ta landet i len av Olav den hellige og kirken. Men kong Håkon nektet å ha hellige Olav som overkonge. Likevel viet han kirken på Avaldsnes til St. Olav. Fra sagalitteraturen hører vi at Håkon Håkonson svarer den gamle birkebeineren Helge at Gud, Jomfru Maria og hellige Olav er hans ombudsmenn. Vi vet at kirken i katolsk tid hadde både et Olavsalter og et alter som var viet til Jomfru Maria. Kanskje hadde kirken også et alter for Mikael.

Adam av Bremen forteller rundt år 1070 at den fremste pilegrimsvegen nordover til Nidarosdomen var skipsleden, og Olavskirken på Avaldsnes må i katolsk tid ha vært et viktig stoppested for pilegrimer som skulle til St. Olavs gravsted i Nidaros. Et eget sålehus ble bygget for å huse pilegrimer og andre reisende.

Men pilegrimene kom også til Avaldsnes landevegen, noe navn som "Fegensbrekkå" (det første stedet man så kirken) og Munkaskaret" vitner om. På Torvastad, et par km nord-vest for Olavskirken finnes en egen Olavskilde der pilgrimer satte ned kors og bad om helbredelse. Flere sagn om St. Olav er knyttet til Avaldsnesområdet.

Maktforflytning

I dag er Olavskirken det fremste minnesmerket over Avaldsnes sin storhetstid. Den kan stå som symbol på at rikssamlingen ble sluttført under Håkon Håkonson. Men da kirken ble bygd, var Avaldsnes sine glansdager allerede forbi. Ved å følge historien fra vikingtid inn i middelalder, ser vi at det økonomiske og politiske tyngdepunktet blir flyttet fra kjerneområdet ved Karmsundet, først til Nidaros, siden til Bergen og Oslo.

Har dette sammenheng med at vikingtoktene tok slutt, og at hav-vegen mistet noe av sin betydning? Spilte det en rolle at langskipene ble byttet ut med tyngre handelsskip? I hvor stor grad henger denne maktforflytningen sammen med indre politiske forhold sammenlignet med politiske konstellasjoner i utlandet og Norges rolle i disse?

Middelalderhavna på Avaldsnes

Hanseatene på Avaldsnes

Fra yngre romertid og utover i år 1000 gikk samhandelen mellom Norge og Mellom Europa over Nordsjølandene. Fra 1100-tallet ble denne handelen overtatt av "Hansabyene" som ble selvstendige bystater med stor økonomisk og militær makt. Hanseatene var aldri velsette, men fordi Norge var avhengig av korn, malt, mjøl og salt, måtte til og med den ellers så mektige Håkon Håkonson gi dem lov til å drive handelsvirksomhet.

I boka "Den norske so" fra 1584,skrevet av en tysker, heter det at hanseatene hadde sin første handelsstasjon i Norge på Nothow, men fordi de ble ille plaget av sjørøvere ved Nothow, flyttet de kontoret lenger inn i landet til et tryggere sted, nemlig Bergen. Vi tror forøvrig at disse såkalte sjørøverne var representanter for den norske kongemakten

2000: Kongsgardens havneområde funnet

Sommeren 2000 ble det gjort eksepsjonelle funn i Gloppehavn, mellom Gloppeneset og kirkeplatået da Sjøfartsmuseet og Arkeologisk museum i Stavanger foretok marinarkeologiske undersøkelser. Her ble det funnet en meget godt bevart middelalderhavn.  Dette er første gang det er funet en havn på en kongsgard i Norge.

Her vises det indre havneområdet som kalles Kongens havn.  Rester etter sjørelatert virksomhet i dette indre havneområdet er trolig eldre enn middelalder fordi i middelalderen ville det være for grunt å bruke dette havneområdet.  Foto: Marit Synnøve Vea

Spor på land og i sjøen

Det er mengder av spor både på land og i sjøen: Naust, bryggefundament, fortøyingsrøyser, ballastrøyser og mengder av keramikk etc. Det er også funne fleire skipsvrak, blant annet et ca 20m langt middelalderfartøy. Så langt har vi bare

foretatt en overflatisk undersøkelse. Det kan ta inntil 20 år å gjennomføre en skikkeleg arkeologisk undersøkelse av havna på Avaldsnes. 

I sjøen ligg eit ca 2.5m tjukt mudderlag. I den øvre delen av mudderet finner vi mengder av keramikk fra middelalderen. Hva som ligger nedover i mudderlaget, vet vi ennå ingen ting om, men en pollenprofil har gitt dateringar til 900-talet.

Nothow

Nothaw/Notau er funnet.

Mengdene av tysk og nederlandsk keramikk som ligger i det øvre mudderlaget, gjør at vi nå kan slå fast at den hanseatiske handelsstasjonen Notau/Nothaw endelig er funnet og ligger inkludert i kongens havneområde på Avaldsnes.

Nothows sentrale plassering midt i skipsleia, kongsgarden på Avaldsnes, det kongelige kapellet og Avaldsnes sin funksjon som møtested for lagtinget fram til første halvdel av 1300-tallet, kan ha vært avgjørende for at hanseatene overvintret her. Bergen ble etter hvert konsolidert som Norges første virkelige hovedstad og det skjedde en byutvikling andre steder i Norge. Samtidig som hanseatene fikk sterkere kontroll med den norske eksporthandelen, ble handelen mer og mer konsentrert om byene.

Man skulle derfor tro at Avaldsnes kom til å miste sin betydning som hanseatisk havn, men den hanseatiske keramikken som er funnet på Avaldsnes opptrer nettopp i store mengder på den tida da vi skulle forvente nedgang. En av årsakene til dette kan kanskje skyldes at Avaldsnes fikk status som "libero portu Regio"" eller kongelig frihavn.

Hanseatene brenner kongsgarden på Avaldsnes

1367 kom det til åpen strid mellom hanseatene og Håkon VI. Året etter satte hanseatene fyr på kongsgården, sålehuset og andre gårder langs Karmsundet. Hanseatene må likevel siden ha kommet til enighet med kongen, for funnene av hansakeramikk som ligger på sjøbunnen utenfor Avaldsnes, dateres helt fram til 1500-tallet. Det ser faktisk ut som om hanseatene en gang på 1400-tallet overtar den makten kongene tidligere har hatt på Avaldsnes.

MELLOMALDER FRAM TIL SVARTEDAUDEN  (1100 – 1349)          

1070    Olav Kyrre grunnlegg Bergen

1075    Nidaros blir bispesete

1096    Det første korstog mot Jerusalem

1108    Sigurd Jorsalfar drar til Jerusalem med 60 skip

1130    Borgarkrigstid i Noreg fram til 1217

1179    Snorre Sturlason blir født

1194    Kong Sverre blir lyst i bann av paven

1200    Inkariket grunnlagt i Peru

1217    Håkon Håkonson blir konge i Noreg, 17 år gammal

1247    Håkon Håkonson krona i Bergen etter europeisk skikk

1240    Heimskringla, historia om dei norske kongane, av Snorre Sturlason

1263    Håkon Håkonson blir sjuk og døyr etter slaget mot skottekongen ved Largs

1274    Magnus Lagabøte får vedtatt Landsloven, den første i Norden

1298    Marco Polo kjem tilbake frå si reise Kina

1299    Håkon V Magnusson flytter hovudstaden frå Bergen til Oslo

1319    Håkon V Magnusson døyr. Noreg går inn i personalunion med Sverige

1349    Svartedauden